Vi oppnår stadig nye resultater

Flere som fullfører og mindre fravær

Arne Malme

Assisterende fylkesmann i Telemark,

Send E-post

Telefon: 958 65 045

Utsatte barn og unge som dropper ut av videregående skole er en utfordring i alle fylker, og Telemark har ligget på feil side av statistikken. Men takket være et samarbeid med fylkeskommunen, kommunene, NAV, KORUS og fylkesmannen om ”Talenter for framtida” har vinden snudd. Men det har ikke vært bare enkelt å samarbeide for seks kommuner som spenner fra 2 000 innbyggere til 50 000 innbyggere, forteller assisterende fylkesmann i Telemark, Arne Malme.

–Det har vært utfordrende, men spennende. I et tverrfaglig samarbeid er det viktig å bygge gode relasjoner, vi har derfor brukt mye tid på å bli kjent og på å få forankring i kommunenes ledelse, i handlingsplaner og i budsjetter. Det tverrfaglige krever ressurser og for å lykkes må lederne synes at det er viktig å bruke tid på. Vi har blitt enige om et felles overordnet mål som alle synes er viktig:

De seks samarbeidene kommunene i Grenland er ett felles bo- og arbeidsmarkedsområde. Barn og unge som sliter er derfor vår felles utfordring. De bor et sted, gjør ugagn et annet sted og går på skole et tredje sted i regionen. Vi stilte oss derfor spørsmålet om hva vi kunne ta tak i for å få dem på riktig spor. Vi ble enige om fem satsingsområder: Det ene er foreldresamarbeid. Det andre er overganger, det ligger jo en risiko og en mulighet i overgangen mellom barnehage og skole, og overgangene videre fra skole til skole. Det tredje vi grep fatt i er passive ytelser, en tanke om å få de unge til å bli aktive på skole og jobbsøking, idrett og frivillig arbeid. Det fjerde er nærvær og fravær, der vi kjørte det vi kaller en kafédialog for å få barn og unges stemme inn i arbeidet vårt. Og det femte området er tidlig innsats og samarbeid, som vi var tidlig ute og samarbeidet med Helsedirektoratet og KoRus Sør for å få til.

–Vi har utviklet mye av samarbeidet gjennom ”Talenter for framtida” og har sett at det har gitt en spin-off effekt ved at kommunene, NAV og fylkeskommunen har jobbet videre med egne tiltak under denne paraplyen. Det er blant annet utviklet noe som heter Talenthus i Bamble, Porsgrunn og Skien. Her er fylkeskommunens oppfølgingstjeneste og NAVs støtteapparat samlet på ett sted. Erfaringene så langt er veldig gode.

Egen måte å jobbe på

–Gjennom satsingsområdene har vi funnet en egen måte å jobbe på ved å lage arbeidsgrupper på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå. I gruppene sitter lærere, helsepersonell, pedagogisk-psykologisk personell, rektorer og andre som har et mandat om å lage nye rutiner på sitt område. Vi har hele tiden vært enige om at de nye rutinene som utvikles skal være forskningsbasert, slik at vi vet at det virker. Det første året var mandatet litt uklart og vi klødde oss litt i hodet, men etter hvert ble vi flinkere og nå har vi lært oss å spisse og avgrense mandatet. Det fungerer nå veldig bra.

Resultatindikatorer

–Vi ser resultater i form av at flere fullfører videregående enn før. Telemark er det fylket som har forbedret seg raskest, og er nå på landsgjennomsnittet. Fraværet har gått ned og det er også en signifikant nedgang i bruk av spesialundervisning. Når det er sagt, er det å måle effekten av tverrfaglig arbeid veldig vanskelig. I fjor satte i derfor i gang et arbeid med å lage resultatindikatorer for arbeid med utsatte barn og unge. Det har vi nå satt litt på vent, fordi 0–24-samarbeidet jobber med det sentralt på direktoratsnivå. Vi vil gjerne ha et møte for å sammenligne initiativene som er tatt om utarbeidelse av indikatorene. Vi trenger jo ikke finne opp kruttet hver for oss, men heller prøve å lage en felles måte å registrere resultater på.

Tålmodighet og utholdenhet

–Med så mange aktører som skal snakke sammen om utsatte barn og unge, blir man ikke ferdig over natten. Det er viktig å holde interessen oppe og ha tålmodighet. Veien videre nå er å videreføre samarbeidet og rulle ut ”Talenter for framtida” i de andre kommunene i Telemark. På et tidspunkt skal vi også i gang med prosjektet barnefattigdom, avslutter Arne Malme.

Arbeidet for barn og unge bør ikke ha noen utløpsdato

Susanne Osen

Rådgiver, Helsedirektoratet

Send E-post

Telefon: 913 89 003

Rådgiver Susanne Olsen i Helsedirektoratet har ledet en av regelverksgruppene i 0–24-samarbeidet. Gruppen har bestått av jurister fra fire direktorater og oppgaven har vært å se på reglene rundt barn og unges rett til medbestemmelse og selvbestemmelse. Gruppen har nå levert en rapport med forslag til tiltak, og er slik sett ferdig med oppgaven de ble gitt.

–Nå er det opp til andre å følge opp, men vi i gruppen har snakket om at 0–24-samarbeidet er mer enn den rapporten vi har levert og at vi er åpne for å jobbe mer. 0–24-samarbeidet skal være ferdig i 2020, men det å jobbe med barn og unge bør ikke ha en utløpsdato. Det er så mye å gripe fatt i, sier hun.

–Vi har hatt en veldig god arbeidsgruppe med godt samhold. Det tok litt tid å etablere et likt tankesett rundt problemstillingen vi skulle jobbe med. Men vi var heldige, fordi vi alle er jurister og dermed har samme bakgrunn. Det gjorde det enklere å se mer overordnet på sektorene våre. Vi jobbet med å se på reglene rundt barn og unges rett til medbestemmelse og selvbestemmelse, og tok for oss forskriftene i de ulike sektorene for å se på likheter, ulikheter og utilsiktede virkninger i regelverket. Vi forsto hvorfor mange sliter ute i kommunen. Det er mange som har tenkt, men så har de ikke klart å koordinere fordi reglene har vært ulike. Vi fikk noen åpenbaringer da vi forsto at regelverket er lite gjennomtenkt i et samordningsperspektiv. I rapporten vi har levert har vi konkrete forslag til tiltak for å endre det.

Lavere terskel for å ta kontakt

–Det at vi har jobbet sammen på tvers av direktoratene har gjort at terskelen for å ta kontakt har blitt lavere. Nå kjenner vi hverandre, og jeg vet at jeg har flere jeg kan ringe til i de andre direktoratene hvis jeg trenger å diskutere en problemstilling. Vi har rett og slett blitt mer synlige for hverandre ved at direktoratene har fått et ansikt. Gjennom samarbeidet har vi også bevisst valgt å rotere på hvor vi har hatt møter. Det betyr at vi har vært rundt i alle direktorater og sett arbeidsplassene til hverandre, sier hun og legger til at det er viktig å ikke undervurdere pausepratene. Det at vi har tatt oss tid til å snakke sammen om alt i pauser, har gjort at vi har blitt godt kjent og har blitt trygge på hverandre. Det betyr mye for at diskusjonene skal bli gode.

Droppet pilotarbeid og ga full gass

Christian Thaulow

Kommunaldirektør, Færder kommune

Send E-post

Telefon: 900 70 431

Da Nøtterøy og Tjøme kommune slet med å jobbe tverrfaglig og godt sammen for å gi et helhetlig tilbud til de barna som trenger ekstra gass og hjelp, kom de over BTI-modellen. I stedet for å kjøre et pilotprosjekt som mange andre kommuner, ga de full gass og rullet BTI ut for fullt, forteller kommunaldirektør for oppvekst og kunnskap Christian Thaulow i nye Færder kommune.

–Vi jobbet halvannet år med forberedelser og som hjelp til arbeidet knyttet vi til oss KoRus Sør, blant annet for å gjøre en kompetansekartlegging. Da så vi at ulike miljøer sitter på ulik kompetanse. PP-tjenesten kunne mene noe om alt, men vi så at alt fra helsestasjonen til barnevernet også har kompetanse og kunnskap som er viktig å ha med seg i forhold til å forstå utfordringene et barn kan ha Med dette som bakteppe rullet vi ut BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) høsten 2016, og har jobbet grundig med modellen siden.

Vi ser nå at det begynner å få effekt, selv om det fortsatt er et stykke igjen. Å jobbe på en ny måte og slippe folk inn på arenaer de ikke har vært tidligere, kan i seg selv være utfordrende. Målet er å komme tidlig inn for å løse problemer slik at barna får tilpasset hjelp innenfor et normalitetsbegrep. Det betyr ikke at vi utfordrer retten til spesialundervisning, men hos oss er det for mange som får vedtak om spesialundervisning fordi vi ikke klarer å tilpasse godt nok i det ordinære tilbudet. Vår og andres tanke er at barn og unge lærer best i grupper med andre. Derfor er det viktig med tidlig tverrfaglig innsats for å løse sakene så nærme barnehage og skole som mulig. Får vi til det, vil det også frigjøre tid for PPT og andre hjelpetjenester til å bidra med sin kompetanse inn i barnehagene og skolene, mer regelmessig og med større kraft enn tidligere.

Færre saker som går i loop

–BTI-modellen er en kokebok, og det handler om å være tro mot den. Det er en omfattende oppgave å implementere modellen i hele organisasjonen. Vi har hatt BTI-samlinger for hele sektoren med representanter fra barnehage og skole fire hele dager i året, der vi har hatt kompetanseøving i forhold til ulike elementer, som for eksempel den vanskelige samtalen med foreldre. Vi har også vært nøye med internkommunikasjon, og har i en periode hatt en egen kommunikasjonsrådgiver for dette. I to år har vi hver mandag samlet hjelpetjenestene til en halv timespeptalk der tema er kunnskapsdeling og tverrfaglig arbeid/BTI-modellen. Og kanskje det viktigste av alt, vi har ansatt en tverrfaglig koordinator direkte knyttet til meg. Hun holder i arbeidet og påser at vi klarer å holde fremdrift. Vi har også definert det som viktig at jeg som leder av sektoren er tungt inne i BTI. Min innsats er å holde BTI-flagget høyt heva, der jeg bidrar til retning og best mulig ressursbruk , selv om jeg ikke er direkte involvert i det daglige arbeidet.

–Det detter fortsatt skjeletter ut av skapet, og det er situasjoner der vi stanger hodet mot veggen, men jeg ser at om vi bare trener nok på modellen, er det færre saker som går i loop og vi får færre frustrerte barn, foreldre og hjelpere. Vi er på rett vei, også med gamle saker som ikke har fulgt BTI-modellen. Parallelt med BTI-modellen gjennomføres også endringsarbeidet Inkludering og mestring. Ideen i dette arbeidet er å inkludere flere inn i en normalitet. På den måten gir dette arbeidet også en forklaring på hvorfor vi har valgt BTI-modellen. Målet er å inkludere og dermed redusere antall barn og unge som får spesialundervisnings vedtak. Bruker vi BTI modellen på en god måte, forventer vi at antall henvisninger til PPT går ned. Er det fortsatt like mange som ber om sakkyndig utredning hos PP-tjenesten om to år, har vi ikke lykkes.

Ingen quickfix

–Å jobbe tverrfaglig for å hindre at barn og unge faller utenfor er ingen quickfix. Man må trene, lage rutiner og jobbe med det over tid. Det handler også om å være søkende og lære av hva andre har gjort. For oss har BTI modellen brakt tjenestene nærmere hverandre. Det tverrfaglige fokuset har økt. Flere ser meningen med reell inkludering av barn, slik at de ikke sklir ut og havner på utsiden, avslutter Christian Thaulow.