Innsatsområder og tiltak

1

Vi må jobbe ut fra et felles kunnskapsgrunnlag og utfordringsbilde

For å kunne jobbe godt og effektivt med utvikling av retningslinjer og virkemidler, trenger vi å ha et felles kunnskapskapsgrunnlag å jobbe ut fra. Fylkesmennene og kommunene trenger også et tverrsektorielt kunnskapsgrunnlag for sitt arbeid.

Pågående tiltak

Samordning av statistikk

Vi jobber med samordning av statistikk fra de fem direktoratene, for å gi bedre tverrsektoriell kunnskapsgrunnlag til ulike forvaltningsnivåer.

Dette er viktig fordi:

De fleste direktoratene i 0-24 samarbeidet eier eller har tilgang til store mengder data om egen sektor. Som hovedregel publiserer hver sektor «egne» tall, analyser eller tjenester/produkter. Ved å sette sammen data fra flere sektorer på nye måter vil vi få et nytt og utdypende kunnskapsgrunnlag. Utveksling av data vil kunne muliggjøre et bedre tilbud av aktuelle og relevante tjenester og analyser til brukerne våre, på tvers av sektorer.

Gjennomførte tiltak

Økt tverrsektorielt kunnskapsgrunnlag

Vi har laget og lager kontinuerlig felles utredninger og rapporter på ulike tema, gjennom samarbeidet.

Dette er viktig fordi:

vi trenger et bedre tverrsektorielt kunnskapsgrunnlag for bedre politikkutvikling og bedre tiltak.

2

Vi må samordne virkemidlene for å jobbe mer helhetlig og effektivt

Sektorspesifikke føringer fra staten kan gjøre det vanskelig for fagfolk og tjenester i kommunene å jobbe helhetlig og samordnet. Direktoratene skal derfor samordne sine økonomiske, juridiske og pedagogiske virkemidler, slik at det blir enklere for kommunene å jobbe bedre.

Pågående tiltak

Bedre tjenester for familier med funksjonshemmede barn

Vi ser på hvordan bedre sektorsamarbeid både sentralt og lokalt kan sikre bedre informasjon og koordinering av tjenester til familier med funksjonshemmede barn.

Dette er viktig fordi:

sektorinndeling i stat og kommune kan føre til at tjenester til barn og unge ikke er koordinerte og at informasjonsflyten ikke fungerer. Konsekvensen er at tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier ikke blir likeverdige. Dette kan ha negativ effekt på gjennomføring av videregående skole. NOVA rapporten «Langt igjen?» (12/ 13) viser at mens 36 % i undersøkningspopulasjonen av funksjonshemmede var yrkesaktive i 2010, var tilsvarende for befolkningen for øvrig 87 %. Lavt utdanningsnivå er den viktigste forklaringsfaktoren. Hele 64 % av personene med funksjonsnedsettelser hadde kun grunnskole som høyeste utdanning mot 17 % i befolkningen for øvrig.

Samordnet regelverk for samarbeid

Vi ser på hvordan de ulike sektorenes gjeldende regelverk for roller, ansvar og samarbeid forstås og etterleves. Finnes det gråsoner og uklarheter i regelverket som er til hinder for samarbeid?

Dette er viktig fordi

Sektorer med ansvar for skole, helse, barnevern, integrering og arbeids- og sosialtjenester må sammen bidra til at barn og unge får rett tjeneste, i rett tid av god kvalitet og i rett omfang. Et samordnet regelverk som er tydelig når det gjelder roller, ansvar og samarbeid bidrar til å få dette til.

Felles 0-24 oppdrag til Fylkesmannen

De fem direktoratene i samarbeidet gir hvert år et felles 0-24-oppdrag til Fylkesmennene. Gjennom sin kunnskap om situasjonen og behovene i fylket skal fylkesmannen arbeide målrettet og være pådriver for samarbeid og samordning i og mellom kommuner, fylkeskommunen, tjenester og institusjoner som arbeider for og med utsatte barn og unge og deres familier.​

Dette er viktig fordi:

Fylkesmennene har en viktig samordningsrolle i fylkene. Et felles oppdrag fra de fem velferdsdirektoratene understøtter denne samordningsollen, og gir et Fylkesmannen et godt utgangspunkt for å støtte kommunenes arbeid på dette området.

Programfinansiering

0-24 samarbeidet har fremmet et felles forslag om programfinansiering ovenfor våre departementer. Programfinansiering innebærer samordning av statlige tilskudd rettet mot utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år og deres familier.

Dette er viktig fordi:

Det er utfordrende for kommunene å få til gode, helhetlige og samordnede tjenester og tilbud på tvers av ulike sektorer. Gjennom å samordne relevante økonomiske virkemidler ønsker vi å legge til rette en mer helhetlig, langsiktig og forutsigbar finansieringsordning for kommunene, fremfor dagens mange ulike tilskuddsordninger. Ordningen skal stimulere til kunnskapsutvikling på regionalt/kommunalt nivå og bidra til at tiltakene utformes nær brukerne og ut fra lokale behov og forutsetninger.

Læreplasser for unge med svake norskferdigheter

Vi ser på hvordan vi kan samordne innsatsene våre bedre, for at unge med svake norskferdigheter kan få læreplass og gjennomføre fagopplæringen.

Dette er viktig fordi:

Det er i utgangspunktet vanskelig for elever på yrkesfag å finne læreplass. For elever med funksjonsnedsettelser er utfordringene enda større både når det gjelder å skaffe seg en læreplass og å gjennomføre lærlingeløpet. Det er viktig at også denne gruppen elever får en relevant utdanning som gir dem et grunnlag for aktiv deltakelse i arbeidslivet.

Gjennomførte tiltak

Spesifikke språkvansker

Vi har sett på hvordan vi kan samordne innsatser for barn og unge med spesifikke språkvansker bedre.

Dette er viktig fordi:

Spesifikke språkvansker innebærer at det er et misforhold mellom språklige ferdigheter og barnets fungering på andre utviklingsområder. Det er vanlig å angi at rundt 7 % av 5-åringer har slike vansker. Vanskene påvirker mange sider ved livet og daglig fungering og disse barna har ofte behov for intensive og omfattende tiltak, og en helhetlig tilrettelegging. Gjennom arbeidet har vi løftet frem en rekke tiltak som er målrettede inn mot avhjelping og forebygging av vansker, samt legger til rette for et mer forpliktende samarbeid mellom sektorer slik at tiltakene framstår mer helhetlige for målgruppen.

Felles møteplass med brukerorganisasjonene

Vi har etablert og prøver ut en felles arena for direktoratenes møte med brukerorganisasjonene.

Dette er viktig fordi:

direktoratene møter vanligvis brukerorganisasjonene hver for seg. Samtidig er det ofte samordningen mellom sektorene og tjenestene brukerne er opptatt av at ikke fungerer. Denne felles arenaen gir både brukerorganisasjonene og direktoratene en mulighet til å diskutere slike utfordringer sammen.

Samordnet tilskuddsforvaltning

Vi har sett på hvordan vi kan få til en mer samordnet forvaltning av tilskuddsordninger.

Dette er viktig fordi:

Det er ressurskrevende for kommunene å søke om og rapportere på tilskuddsmidler. Gjennom en mer samordnet forvaltning, lettes kommunenes arbeid med dette.

Læreplass for unge med funksjonsnedsettelser

Vi ser på hvordan vi kan samordne innsatsene våre bedre, for at unge med funksjonsnedsettelser kan få læreplass og gjennomføre fagopplæringen.

Dette er viktig fordi:

Det er i utgangspunktet vanskelig for elever på yrkesfag å finne læreplass. For elever med funksjonsnedsettelser er utfordringene enda større både når det gjelder å skaffe seg en læreplass og å gjennomføre lærlingeløpet. Det er viktig at også denne gruppen elever får en relevant utdanning som gir dem et grunnlag for aktiv deltakelse i arbeidslivet.

Samordnet regelverk – aldersgrenser

Vi har sett på om forskjeller i aldersgrenser for barn og unges rett til selv- og medbestemmelse i reglene i de ulike sektorene skaper problemer når det gjelder samarbeid, og har foreslått ulike tiltak for å bedre dette.

Dette er viktig fordi:

Barn og unge har rett til å uttales seg og bli hørt i ulike saker og forhold. De ulike sektorene og tjenestene har ulike aldersgrenser for dette og det kan gjøre det vanskelig både for barn og unge selv, og deres foreldre – men også for de som jobber i de ulike tjenestene og skal samarbeid med andre. Disse rettighetene er også for dårlig kjent, både hos barn og unge selv og deres foreldre – og i tjenestene.

3

Vi må jobbe på tvers av sektorene og samordne innsatsen

Direktoratene i 0–24-samarbeidet har alle ulike utviklingstiltak og innsatser rettet mot barn og unge. Gjennom å samordne innsatsene, kan vi oppnå bedre effekt med mindre ressursbruk. Sammen skal vi finne frem til tverrsektorielle utviklingstiltak som virker effektivt.

Pågående tiltak

Mer samarbeid om innsatsene våre

Vi ser på om eksisterende tiltak og innsatser i direktoratene bør legges inn i 0-24-samarbeidet, slik at vi kan få et bedre og mer tverrsektorielt samarbeid om disse. Dette gjelder for eksempel det pågående samarbeidet mellom Udir og Bufdir om satsingen på skole-barnevern og ungdomsinnsatsen i NAV.

Dette er viktig fordi:

Når det er nødvendig med et samarbeid mellom de ulike sektorene og tjenestene i kommunene for å få innsatsen rettet mot utsatte barn og unge til å bli helhetlig og god, kan samarbeid mellom direktoratene være en viktig støtte.

0-24 prosjekt i Finnmark

Vi har startet opp en egen 0-24 satsing i Finnmark. Tre av kommunene i fylket skal bli modellkommuner og det skal jobbes innenfor tre innsatsområder: Tidlig innsats, tverrsektorielt samarbeid og bortvalg. Det er ansatt en prosjektleder ved fylkesmannen som skal lede arbeidet. Prosjektet tar sikte på å etablere et samarbeid mellom prosjektkommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, NAV, kompetansemiljøer og andre relevante aktører i fylket.

Dette er viktig fordi:

Gjennom dette samarbeidet skal Finnmark forene krefter for at flere unge skal gjennomføre skolen og kvalifiserer seg til arbeidslivet. Det skal også etableres et læringsnettverk, slik at alle kommunene kan dele erfaringer og utvikle seg på dette området. Prosjektet skal evalueres, og nyttige erfaringer vil bli delt med andre kommuner i Norge og Norden.

4

Vi må sette barn og unge på dagsorden på alle forvaltningsnivåer

Vi skal legge grunnlaget for mer samordnet virkemiddelbruk også i fremtiden gjennom å sette betydningen av felles innsats for utsatte barn og unge på dagsorden på alle forvaltningsnivåer. Det innebærer at vi skal etablere og dele kunnskap, utvikle tverrsektoriell kompetanse og kultur for samarbeid, samt etablere møteplasser, kanaler og strukturer.

Programmet skal bygge kapasitet for tverrsektoriell innsats i og mellom sektorene, forvaltningsnivåene og representanter for målgruppen i et langsiktig perspektiv. Dette innebærer at direktoratene skal:

  • sette betydningen av felles innsats for utsatte barn og unge og deres familier på dagsorden, på alle forvaltningsnivåer
  • etablere og dele kunnskap om hvilke muligheter som finnes for samordnet innsats for utsatte barn og unge og deres familier, på alle forvaltningsnivåer
  • utvikle tverrsektoriell kompetanse og kultur for samarbeid på alle forvaltningsnivåer
  • etablere hensiktsmessige møteplasser, kanaler og strukturer for bedre samordnet innsats

Dette legger et grunnlag for mer samordnet virkemiddelbruk også i fremtiden.

Pågående tiltak

Kontinuerlig endringsarbeid

Vi legger vekt på å jobbe med alle tiltakene våre på en slik måte at de bidrar til dette innsatsområdet. Det vil si at vi gjennom arbeidet med de øvrige tiltakene setter betydningen av felles innsats for denne målgruppen på dagsorden, etablerer og deler kunnskap, bygger tverrsektoriell kompetanse og etablerer arenaer og kanaler. I tillegg har vi ulike samlinger og seminarer for deltakere i arbeidet, vi har etablert følgeforskning og vi driver et aktivt kommunikasjonsarbeid for å nå disse målene.